Vår advokat Michelle Roberts og Haavard Aaste Strand i Advokatfirmaet Fari har vunnet over Norge i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Frankrike.
Saken, som har blitt omtalt som «Haugen mot Norge»-saken, handlet om brudd på menneskerettighetene.
Roberts og Strand representerte Åge N. Haugen. Haugens sønn begikk selvmord i varetekt under feil forhold. Sønnen led av psykiske lidelser, men ble plassert i en vanlig fengselsavdeling, og ikke en spesialisert institusjon. Dette reiste spørsmål under Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 13 (retten til et effektivt rettsmiddel).
Saken fremhevet alvorlige mangler i behandlingen og beskyttelsen av personer med psykiske helseproblemer i det norske fengselssystemet og kritiserte den manglende koordineringen mellom helsetjenester og fengselsmyndigheter.
Vi gratulerer Michelle og Haavard som har kjempet hardt for å få gjennomslag, og for å bidra til å endre rettstilstanden innenfor dette feltet.
Til referanse kan man bl.a. se seriene «På innsiden av Oslo Fengsel» og «Leo og de farlige» på NRK, som nettopp omhandler den problematiske og den dramatiske situasjonen i Kriminalomsorgen og psykiatrien.
Saken er fersk, men er allerede skrevet om i Advokatbladet, Rett24 og Nettavisen.
Sakens hovedkonklusjoner:
- Brudd på EMK artikkel 2 (retten til liv): Domstolen fant at de norske myndighetene ikke hadde klart å beskytte livet til søkerens sønn på en tilstrekkelig måte. Selv om myndighetene var klar over hans psykiske tilstand og selvmordsrisiko, fikk han ikke tilstrekkelig medisinsk oppfølging, tilsyn eller koordinasjon mellom helsetjenester, noe som førte til at han ble overført til en vanlig fengselsavdeling, der han senere tok sitt eget liv.
- Brudd på EMK artikkel 13 (rett til et effektivt rettsmiddel): Domstolen konkluderte med at det på tidspunktet for hendelsen ikke fantes noe effektivt rettsmiddel tilgjengelig i norsk lov som tillot søkeren å kreve ikke-økonomisk erstatning for tapet av sin sønn. Det juridiske rammeverket for erstatning var inkonsekvent og uklart, selv om nyere avgjørelser i Høyesterett har bidratt til å avklare dette.