I Varder har vi mange klienter og kunder i varehandel. For de som har ansvaret for kundene i bedriftene, skjer det nå endringer i hvordan man blant annet skal håndtere reklamasjoner. Reglene blir nå skjerpet til forbrukerens fordel.
I 2019 ble et nytt forbrukerkjøpsdirektiv (2019/771) vedtatt i EU. For å gjennomføre direktivet i norsk rett er det gjort flere endringer i forbrukerkjøpsloven, som trådte i kraft 1. januar 2024. Endringene har som formål å styrke forbrukervernet og tilpasse regelverket digitaliseringen.
De viktigste endringene kan oppsummeres slik:
Loven gjelder digitale ytelser som leveres sammen med produkt
Lovens virkeområde utvides til å også gjelde for digitale ytelser som leveres sammen med et produkt og er nødvendig for at produktet skal fungere. Det omfatter produkter som blant annet nettbrett, smartklokke, smart-TV, mobiltelefon og bil med tilknyttede applikasjoner. Det presiseres ytterligere at levering ikke har skjedd før forbrukeren har fått tilgang på appen. Øvrige digitale ytelser i et forbrukerforhold som kun gjelder en digital ytelse reguleres av digitalytelsesloven.
Utvidet rett til heving av kjøp eller omlevering av vare
Tidligere kunne forbruker kun kreve heving eller omlevering dersom varen kunne returneres «i vesentlig samme stand og mengde». Det er nå ingen begrensninger i forbrukerens adgang til å kreve heving eller omlevering. Hvis varen ikke kan returneres i vesentlig samme stand må forbrukeren imidlertid erstatte verdireduksjonen. Selger har risikoen for mindre skader. Derimot må kjøper erstatte verdireduksjonen dersom vedkommende returnerer et produkt som er ødelagt.
Reparasjonsforsøk innskrenket for selger
Selger har tidligere hatt rett til å foreta to avhjelpsforsøk for samme mangel. Etter lovendringen har selger kun ett avhjelpsforsøk. Forbrukeren kan dermed avslå et ytterligere avhjelpsforsøk dersom avhjelpsforsøket mislykkes.
Men selgeren kan gjennomføre flere rettingsforsøk dersom det anses som rimelig. Departementet legger det til grunn i forarbeidene at det ikke skal være høy terskel for at selgeren har rett til å gjøre ytterligere forsøk på å avhjelpe mangelen. Er det en ny mangel, antar departementet at selgeren som hovedregel bør ha anledning til å gjennomføre avhjelp på nytt. Ved vurderingen vil varens type og verdi, mangelens art og betydning, samt om forbrukeren kan forventes å ha tillit til at selgeren er i stand til å utbedre varen ha betydning.
Opphevelse av “som den er”-forbeholdet for næringsdrivende
Næringsdrivende kan ikke lenger selge ting “som den er”. Lovendringen skjerper selgers opplysningsplikt. Gjenstanden som selges skal være i samsvar med lovens krav, med mindre kjøperen ved avtaleinngåelse blir spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved produktet vil avvike. Kjøperen må da uttrykkelig og særskilt akseptere avviket. Departementet fremhever at det ikke er aksept dersom avviket kun nevnes i en setning i en lengre kontrakt som forbrukeren underskriver. Selgeren må kunne dokumentere aksept av et konkret avvik, hvis ikke vil avviket være en mangel.
For salg mellom privatpersoner er et “som den er”-forbehold fremdeles lovlig etter kjøpsloven § 19.
Reglene om bevisbyrde endret og nye reklamasjonsregler
Tidligere var det kjøper som i utgangspunktet måtte sannsynliggjøre at det forelå mangel på et produkt. Etter lovendringen snus bevisbyrden, som betyr at selger nå må sannsynliggjøre at en feil som viser seg innen to år etter levering, ikke forelå ved leveringen. Det er dermed en presumsjon for at feil som viser seg innen to år fra levering forelå på leveringstidspunktet. Perioden selgeren har bevisbyrden for en mangel, er også utvidet fra seks måneder til to år. Etter toårsperioden gjelder utgangspunktet om at kjøper har bevisbyrden for at produktet var mangelfullt ved levering.
For digitale ytelser som skal leveres løpende over en lengre periode, skal reklamasjonsfristen være like lang som perioden hvor oppdateringene eller de digitale ytelsene skal leveres, og minst i to år fra leveringen.
Regler om garantivilkår
Selger kan påta seg større ansvar enn det som følger av forbrukerkjøpsloven ved såkalte garantivilkår. Garantivilkår som presenteres i en reklame, blir bindende dersom de er mer fordelaktige for forbrukeren enn de som følger av garantierklæringen. De mest gunstige vilkårene for forbrukeren skal legges til grunn. Selger er imidlertid ikke bundet dersom reklamebudskapet rettes før avtaleinngåelse.
Garantivilkårene kan utleveres på papir eller sendes elektronisk for eksempel som e-post, med forutsetning om at det kan lagres. Det er ikke tilstrekkelig å bare henvise forbrukeren til garantivilkår som ligger på selgerens nettsider. En forutsetning er at den næringsdrivende ikke ensidig kan endre innholdet i ettertid.
Har du spørsmål om de nye endringene kan du kontakt Varder for mer informasjon, og vi hjelper deg med hvordan du skal forholde deg til dette.
